• Utskrift
• 
• Del på
• 
• 
• 
• 

Reisaelva har i løpet av årtusener skåret seg ned i fjellvidda og dannet den langstrakte Reisadalen. I flomsonen langs elva står løvtrærne tett, ispedd villrips og åkerbær. Elva er tildels omkranset av bratte fjellvegger der store og små fossefall stuper ned i dalbunnen. På tørre moer er det furua som rår. Det var en ressurs innvandrede kvæner visste å ta i bruk. Tjæremilbrenning har lange tradisjoner i Reisadalen; før plasten gjorde sitt inntog var denne tjæren brukt på elvebåtene. Nord for Imo stiger fjellsidene bratt opp og former dalen til en canyon. I Imofossen styrter to elver utfor loddrette granittvegger og møtes i et trangt elvegjel med tallrike jettegryter. Videre innover vidda endrer landskapet karakter og går over i vidstrakte fjellheier og myrer. I den sørlige delen av Reisa Nasjonalpark, i Njállaávži mot grensa til Finland, finner vi landets nordligste forekomst av villgran.

Variert dyreliv

Stor variasjon i berggrunn og landskap er med og danner grunnlaget for et mangfold i flora og fauna. Både plante- og fuglelivet er blant de mest artsrike i Nord-Norge med innslag av flere østlige og nordlige arter. Bratte klippevegger og vanskelig tilgjengelige skogsområder og fjellvidder gir rovfugl gode livsbetingelser.Fjellvåken er mest tallrik, men for fjellvandrere med et våkent øye er også kongeørn, tårnfalk og jaktfalk et vanlig syn.
I nasjonalparken og fjella omkring er det bestander av både jerv, gaupe og fjellrev. Det samiske navnet Njállaávži betyr fjellrevkløfta og vitner om at fjellreven må ha vært her lenge. I vinterhalvåret livnærer fjellreven seg i stor grad på rester etter jervens måltider, fortrinnsvis reinkjøtt. Det største av våre rovdyr, brunbjørnen, sees år om annet i nasjonalparken. I nedre del av Reisa-vassdraget kan en fiske laks, sjøørret og sjørøye. Lenger opp kommer også abbor, lake og sik inn. I tillegg er det gjedde i Ráisjávri.